Så, her er jeg igjen, på internett altså.
Jeg ble egentlig pålagt et påskeinnlegg, men da avslapping og artigheter sto i høysetet, ble det liten tid til internett og denslags. Nå derimot, i Bardumilitsen er fritid plutselig blitt en hverdagslig ting, noe den ikke var for en tid tilbake siden. Å skrive om militsen er høyst vanskelig da flesteparten av de jeg kjenner ikke har spesielle kunnskaper om feltet. Det er forståelig at forkortelser kan være noe ubegripelige, som: VCP, QRF, UH, IB, AK, FR, RSP, BMP, TTT (Ting Tar Tid, eller, Tenk, Tall, Trykk), DFTHHNHU (De Franke Truser Har Hull Nesten Helt Underst, SSDS (Så Sinnsykt Deilig Sex), SBBN osv. Derfor skal jeg ta avstand fra slike usivile uttrykk og forkortelser.
Med det konkluderer jeg at jeg ikke har noe å skrive om.
torsdag 8. april 2010
fredag 18. desember 2009
Ukas Tips
"La lokket stå oppe du" er dagens tips.
Dette er forbeholdt menn for det meste. Du kjenner deg kanskje igjen allerede? Spesielt hvis du er mann og i et forhold vil du kanskje kunne kjenne deg igjen, for oss andre kjenner vi det fra tv-serier, komikere, mødre og/eller søstre. Dette fenomenet som kvinner verden over (der porselen er tilgjengelig) har skapt, hvor fantastiske små detaljer kan bli de aller største av de største. Især tenker jeg på akkurat dette med "do-lokket".
På de fleste patenter ser vi at det finnes to typer lokk på ett regelrett dass. Ett for og ikke faller ned i vann og avløp når ditt fornødne finner sted, og ett for og skjerme resten av badet for uønsket lukt, og generelt for og skjerme bad-besøkende for alt som eventuelt ikke er blitt spylt ned. For å friske opp dine små grå, mener en betydelig gruppe av den feminine delen av verdensbefolkning at lokk nummer en, skal til en hver tid ligge nede.
Dette er noe jeg tenker på, for spørsmålet stiller seg selv: hvorfor skal "ring-lokket" ligge nede? Jeg ser så klart at det er praktiske årsaker i bildet, om begge lokk til en hver tid er helt oppe, ville det være minimale problemer for en mannlig mann og gjøre sitt fornødne i stående posisjon innenfor et minimalt tidsaspekt. Det samme gjelder jo også for kvinnen om lokket ligger nede.
Problemet kvinnen da ser, er at når det er en blanding av kjønn i en husholdning vil ikke alltid lokket ligge nede, da det er mer praktisk for mannen og la det stå oppe. For og løse problemet for seg selv, mener derfor kvinnen at lokket skal ligge nede. Det er dette jeg stiller spørsmål til; hvorfor adlyder mannen? Hvorfor skal mannen måtte velge den mindre praktiske løsningen framfor å bare lukke opp lokket foruten å ta det ned igjen?
Kravet fra kvinnen er jo regelrett egoistisk, men i de fleste tilfeller føyer mannen seg over tid. Dette fører til at mannen sperrer inne en livslang aggresjon, som er skjebnedømt til å ende i massemord, selvmord og/eller voldtekt. For å løse dette praktiske dilemmaet finnes det to helt enkle alternativer. I den perfekte verden kan begge lokk til enhver tid ligge nede, begge parter må streve like mye for å gjøre sitt absolutt nødvendige, dette vil jo så klart ende i kriser om det finnes barn eller alkohol til stede. Den andre løsningen er å la lokket være i posisjonen personen finner det mest komfortabelt. Begge parter vil til en hver tid måtte endre på lokkposisjonen, men begge må anstrenge seg like mye.
Derfor er ukens tips og "la lokket stå oppe du."
Det er awesome og skape en bedre verden!
Dette er forbeholdt menn for det meste. Du kjenner deg kanskje igjen allerede? Spesielt hvis du er mann og i et forhold vil du kanskje kunne kjenne deg igjen, for oss andre kjenner vi det fra tv-serier, komikere, mødre og/eller søstre. Dette fenomenet som kvinner verden over (der porselen er tilgjengelig) har skapt, hvor fantastiske små detaljer kan bli de aller største av de største. Især tenker jeg på akkurat dette med "do-lokket".
På de fleste patenter ser vi at det finnes to typer lokk på ett regelrett dass. Ett for og ikke faller ned i vann og avløp når ditt fornødne finner sted, og ett for og skjerme resten av badet for uønsket lukt, og generelt for og skjerme bad-besøkende for alt som eventuelt ikke er blitt spylt ned. For å friske opp dine små grå, mener en betydelig gruppe av den feminine delen av verdensbefolkning at lokk nummer en, skal til en hver tid ligge nede.
Dette er noe jeg tenker på, for spørsmålet stiller seg selv: hvorfor skal "ring-lokket" ligge nede? Jeg ser så klart at det er praktiske årsaker i bildet, om begge lokk til en hver tid er helt oppe, ville det være minimale problemer for en mannlig mann og gjøre sitt fornødne i stående posisjon innenfor et minimalt tidsaspekt. Det samme gjelder jo også for kvinnen om lokket ligger nede.
Problemet kvinnen da ser, er at når det er en blanding av kjønn i en husholdning vil ikke alltid lokket ligge nede, da det er mer praktisk for mannen og la det stå oppe. For og løse problemet for seg selv, mener derfor kvinnen at lokket skal ligge nede. Det er dette jeg stiller spørsmål til; hvorfor adlyder mannen? Hvorfor skal mannen måtte velge den mindre praktiske løsningen framfor å bare lukke opp lokket foruten å ta det ned igjen?
Kravet fra kvinnen er jo regelrett egoistisk, men i de fleste tilfeller føyer mannen seg over tid. Dette fører til at mannen sperrer inne en livslang aggresjon, som er skjebnedømt til å ende i massemord, selvmord og/eller voldtekt. For å løse dette praktiske dilemmaet finnes det to helt enkle alternativer. I den perfekte verden kan begge lokk til enhver tid ligge nede, begge parter må streve like mye for å gjøre sitt absolutt nødvendige, dette vil jo så klart ende i kriser om det finnes barn eller alkohol til stede. Den andre løsningen er å la lokket være i posisjonen personen finner det mest komfortabelt. Begge parter vil til en hver tid måtte endre på lokkposisjonen, men begge må anstrenge seg like mye.
Derfor er ukens tips og "la lokket stå oppe du."
Det er awesome og skape en bedre verden!
fredag 11. desember 2009
Hjelp
Om du har lest de siste, vet du at det går nedover. Med kun negativ respons fra redaksjon og ingen oppfylte ønsker, daler kreativiteten sammen med moralen i bloggens fangende, mørke, uendelige hull av dritt. Jeg trenger noe og skrive om! Dagens og Ukens er vel og bra, men som man ser er det ikke på noen måte underholdene å lese om det. Det eneste som man kan finne underholdene er å leke "finn Willy" bare at "Willy" i dette tilfelle er mitt evige lodd, som mang en lærer har irritert seg over, nemlig mine eksepsjonelle grammatikkfeil.
Jeg trenger inspirasjon! Jeg trenger at Joel skriver blogg om det på diverse kommentarer på Facebook, at Elisabeth maser om at jeg må omgjøre bloggen til en hylleside til ære for henne eller bare det at Markus skriver at jeg er tjukk av og til.
Ukas tips kan jeg likså godt slenge inn her.
Med tanke på at jeg har fått streng beskjed om at tipset må være selvlagd, er det ikke mye jeg kan komme med. Jeg vil derfor ta det første som falt meg inn.
Om du skulle jobbe i en selge-varm-mat-orientert bedrift, hvor man for eksempel serverer pølser er mitt tips til deg følgende: Det tar tid å varme ett pølsebrød, sett derfor et pølsebrød på varming, mens du ekspediterer kunde nummer to. På denne måten får du raskere vekk køen av utålmodige, irriterte og generelt mindre smarte mennesker.
Om du ikke skulle jobbe i en selge-varm-mat-orientert bedrift, så får du finne deg selv et annet tips å lese, en annen plass på internett.
Jeg trenger inspirasjon! Jeg trenger at Joel skriver blogg om det på diverse kommentarer på Facebook, at Elisabeth maser om at jeg må omgjøre bloggen til en hylleside til ære for henne eller bare det at Markus skriver at jeg er tjukk av og til.
Ukas tips kan jeg likså godt slenge inn her.
Med tanke på at jeg har fått streng beskjed om at tipset må være selvlagd, er det ikke mye jeg kan komme med. Jeg vil derfor ta det første som falt meg inn.
Om du skulle jobbe i en selge-varm-mat-orientert bedrift, hvor man for eksempel serverer pølser er mitt tips til deg følgende: Det tar tid å varme ett pølsebrød, sett derfor et pølsebrød på varming, mens du ekspediterer kunde nummer to. På denne måten får du raskere vekk køen av utålmodige, irriterte og generelt mindre smarte mennesker.
Om du ikke skulle jobbe i en selge-varm-mat-orientert bedrift, så får du finne deg selv et annet tips å lese, en annen plass på internett.
mandag 7. desember 2009
Dagens
Denne uken (ja vi er fortsatt i denne uken i følge mine regler) skal jeg ikke ha dagens antrekk, men heller dagens sokk.
"Originalt" sier du; "korrekt" sier jeg.
Jeg mener at for å bedømme noe, må man ha et grunnlag, noe å sammenligne med. Så jeg valgte derfor å vandre barbeint i en svært kort periode. Barbeint var i og for seg komfortabelt, med følelsen av frihet og et mildt utbrudd av verdensherredømme. Problemet var at der det ikke fantes tepper eller varme i gulvet, ble føttene ukomfortable med følelsen av kulde sterkt representert.
Neste utfordrer var den gode gamle "hosen" eller sokk som vi så fint sier det på moderne sleng. Av alle sokker jeg har, finnes det ikke en som ikke er lik de andre, dette av praktiske årsaker, da det ikke eksisterer parr med sokker, kun separate. Sokkene mine er i grunn greie nokk, ingenting og utsette eller fremheve.
Siste utfordrer brukes i skrivende stund, ett tjukt, litt for stort og ullbasert plagg, som til og med har fått en egen gren i "sokkeverden", lesten. Lesten er skrekkelig ukomfortabel før du har tvunget deg selv til og bruke den over en lengre periode, omtrent det samme som kaffe og heroin. Men følelsen av et varmt plagg, uansett temperatur eller fuktighet er uoverkommelig.
Dagens sokk blir dermed lesten, da "barbeint" ikke går under sokkesjangeren.
"Originalt" sier du; "korrekt" sier jeg.
Jeg mener at for å bedømme noe, må man ha et grunnlag, noe å sammenligne med. Så jeg valgte derfor å vandre barbeint i en svært kort periode. Barbeint var i og for seg komfortabelt, med følelsen av frihet og et mildt utbrudd av verdensherredømme. Problemet var at der det ikke fantes tepper eller varme i gulvet, ble føttene ukomfortable med følelsen av kulde sterkt representert.
Neste utfordrer var den gode gamle "hosen" eller sokk som vi så fint sier det på moderne sleng. Av alle sokker jeg har, finnes det ikke en som ikke er lik de andre, dette av praktiske årsaker, da det ikke eksisterer parr med sokker, kun separate. Sokkene mine er i grunn greie nokk, ingenting og utsette eller fremheve.
Siste utfordrer brukes i skrivende stund, ett tjukt, litt for stort og ullbasert plagg, som til og med har fått en egen gren i "sokkeverden", lesten. Lesten er skrekkelig ukomfortabel før du har tvunget deg selv til og bruke den over en lengre periode, omtrent det samme som kaffe og heroin. Men følelsen av et varmt plagg, uansett temperatur eller fuktighet er uoverkommelig.
Dagens sokk blir dermed lesten, da "barbeint" ikke går under sokkesjangeren.
fredag 4. desember 2009
Dagens Tips
Som jeg, redaksjonen og mennesker som faktisk har lest noe av bloggen de siste noen og hundre timene, vet er at jeg må ukentlig komme "dagens tips". Det er kanskje merkverdig at "dagens tips" kommer ukentlig, men jeg foretrekker det slik. Så, får vi se da, hva dagens tips er:
"Move Christmas back one week
My family and I move Christmas back one week. This way, we can go shopping the week after Christmas when all of the stores are having their after Christmas sales. We get twice as much for the same amount of money and spend Christmas day focusing on the true meaning of the holiday instead of gifts."
Dette tipset er hentet fra en internettside jeg googlet meg fram til. Ja, du har helt rett, det er kanskje noe kjedelig av meg og hente "dagens tips" fra en side som røft oversatt betyr omtrent "dagens tips", men det er altså slik jeg foretrekker det.
Dagens tips kommer jo med andre ord ikke fra meg, for jeg ville aldri ha tipset NOEN om det å forandre på julen på NOEN som helst måte. Jeg har diverse regler for julen (om man skulle kjenne meg overhode vet man at jeg har et ekstraordinært forhold til regler) som innebærer blant annet at INGENTING skal forandres. Fra jeg var en liten dritt, har jeg ALDRI nytt julens goder før desember, ALDRI! Men, som med alle andre regler, finnes det unntak. Da jeg oppholdt meg i Australia som en liten dritt (6-7års alder) hendte det prekære at datoen der, forløpte seg litt raskere en datoen her hjemme. Men heldigvis er det ikke jul i Australia med tanke på at sommeren koser seg på den tiden (så klart er det jul der, men ikke i følge mine regler).
Nå senest på Søndag sto jeg framfor et dilemma, med tanke på at første Søndag i advent utspillet seg før første desember. Min familie har som tradisjon å invitere familievenner og minglere til en aldri så liten sammenkomst med pepperkaker, gløgg, børst og brødmat (akkompagnert med pålegg selvfølgelig). Jeg valgte og nyte gløgg og pepperkake denne søndagen, da jeg syns advent er en del av julen. Så skyt meg.
Angående dagens tips, blir jeg egentlig bare sint når jeg leser det, jeg er ikke av en religiøs familie, ei er jeg selv religiøs, men tradisjoner, om de så skulle omfatte spøkelseshistorier om jomfrufødsler og (i påske) oppstandelse er de til tross tradisjoner. Om min familie feiret andre høytider, og det var det jeg hadde vokst opp med, hadde jeg (forhåpentligvis) vært like nazi på de.
Så, for å komme tilbake til øverste avsnitt: Mitt tips for dagen, er og ikke lese "dagens tips".
Internett er awesome.
"Move Christmas back one week
My family and I move Christmas back one week. This way, we can go shopping the week after Christmas when all of the stores are having their after Christmas sales. We get twice as much for the same amount of money and spend Christmas day focusing on the true meaning of the holiday instead of gifts."
Dette tipset er hentet fra en internettside jeg googlet meg fram til. Ja, du har helt rett, det er kanskje noe kjedelig av meg og hente "dagens tips" fra en side som røft oversatt betyr omtrent "dagens tips", men det er altså slik jeg foretrekker det.
Dagens tips kommer jo med andre ord ikke fra meg, for jeg ville aldri ha tipset NOEN om det å forandre på julen på NOEN som helst måte. Jeg har diverse regler for julen (om man skulle kjenne meg overhode vet man at jeg har et ekstraordinært forhold til regler) som innebærer blant annet at INGENTING skal forandres. Fra jeg var en liten dritt, har jeg ALDRI nytt julens goder før desember, ALDRI! Men, som med alle andre regler, finnes det unntak. Da jeg oppholdt meg i Australia som en liten dritt (6-7års alder) hendte det prekære at datoen der, forløpte seg litt raskere en datoen her hjemme. Men heldigvis er det ikke jul i Australia med tanke på at sommeren koser seg på den tiden (så klart er det jul der, men ikke i følge mine regler).
Nå senest på Søndag sto jeg framfor et dilemma, med tanke på at første Søndag i advent utspillet seg før første desember. Min familie har som tradisjon å invitere familievenner og minglere til en aldri så liten sammenkomst med pepperkaker, gløgg, børst og brødmat (akkompagnert med pålegg selvfølgelig). Jeg valgte og nyte gløgg og pepperkake denne søndagen, da jeg syns advent er en del av julen. Så skyt meg.
Angående dagens tips, blir jeg egentlig bare sint når jeg leser det, jeg er ikke av en religiøs familie, ei er jeg selv religiøs, men tradisjoner, om de så skulle omfatte spøkelseshistorier om jomfrufødsler og (i påske) oppstandelse er de til tross tradisjoner. Om min familie feiret andre høytider, og det var det jeg hadde vokst opp med, hadde jeg (forhåpentligvis) vært like nazi på de.
Så, for å komme tilbake til øverste avsnitt: Mitt tips for dagen, er og ikke lese "dagens tips".
Internett er awesome.
søndag 29. november 2009
Dagens antrekk
Som kjent for de som faktisk har lest de fleste av mine innlegg, må jeg ha en post i uka om dagens antrekk. Dette er redaksjonen og Ingeborg sin skyld, men jeg tar i mot en utfordring.
Jeg er noe usikker på hvordan "Dagens antrekk" fungerer, om jeg kan lage min egen eller om det er en viss standard. Handler det om at jeg skal gi et tips om hva som er moteriktig, et antrekk du kan se på som en hjelpende hand i dine hverdagslige "hva-skal-jeg-ha-på-meg-tanker"? Eller er det rett og slett hva jeg har på meg på skrevene dag? Nå skal det sies, at jeg skriver dette teoretisk på søndag. MEN, i denne bloggen bestemmer jeg!(utenom deadlines, tema, antall innlegg, lønn(får det ikke), ferier(får det ikke) og streiker(får ikke lov)) Jeg mener at ett døgn er, som hos lastebilsjåfører, fra du våkner til du sovner, og jeg er enda våken.
Jeg tar utgangspunkt i at "dagens antrekk" skal omhandle mitt antrekk for dagen. Jeg, i motsetning til mange andre, bekymrer meg ikke over hva jeg skal ha på meg, noe som kan styrke, eller svekke mitt bilde utad, alt ettersom hvor riktig jeg har truffet. Jeg er ikke en fan av merkevarer, det jeg syns er kult kjøper jeg(om penger strekker til, og 5minuttsregelen opprettholdes) med liten tanke på hverken pris eller merke. Jeg kjøper også svææært sjeldent klær, bare på grunn av at jeg ikke gidder. Jeg er ikke en fan av gensere, det nærmeste må være min ene hettejakke. Jeg er fantastisk glad i skjorter, men er desverre ikke i besittelse av mange av den hverdagslige sorten.
Flerfoldige flere setninger kunne jeg ha skrevet om mine forskjellige artikler innenfor tekstilverdenen, men da jeg akkurat nå skjønte hva jeg nettopp har skrevet, velger jeg og avslutte, for så å evaluere dagens antrekk.
Som dere ser, består den av grønn T-skjorte og blå dongeribukse. Et antrekk jeg ikke har noen tanker om, bortsett fra at det var relativt komfortabelt.
Ikke ta meg for en lathans til tross for at det muligens virker sånn. Jeg er en stor fan av Klasse. Derfor er frakk et av mine mest essensielle plagg. Vester over skjorter er noe jeg er fan av, men da min kropp er noe for korpulent til tettsittende vester, velger jeg og avstå. Semi-dressbukse-bukser er også bra saker, men da mine regler om handling i butikk forbyr meg å være inne i selve klesbutikken i mer enn 5 minutter, betyr det at jeg ikke får sett mye før jeg stormer ut, og eier dermed ingen slike bukser.
Igjen ser jeg at det jeg nettopp har skrevet frastøter meg så mye at jeg føler en sterk trang til å returnere tidligere spist kveldsmat.
Internett er smertefullt.
Jeg er noe usikker på hvordan "Dagens antrekk" fungerer, om jeg kan lage min egen eller om det er en viss standard. Handler det om at jeg skal gi et tips om hva som er moteriktig, et antrekk du kan se på som en hjelpende hand i dine hverdagslige "hva-skal-jeg-ha-på-meg-tanker"? Eller er det rett og slett hva jeg har på meg på skrevene dag? Nå skal det sies, at jeg skriver dette teoretisk på søndag. MEN, i denne bloggen bestemmer jeg!(utenom deadlines, tema, antall innlegg, lønn(får det ikke), ferier(får det ikke) og streiker(får ikke lov)) Jeg mener at ett døgn er, som hos lastebilsjåfører, fra du våkner til du sovner, og jeg er enda våken.
Jeg tar utgangspunkt i at "dagens antrekk" skal omhandle mitt antrekk for dagen. Jeg, i motsetning til mange andre, bekymrer meg ikke over hva jeg skal ha på meg, noe som kan styrke, eller svekke mitt bilde utad, alt ettersom hvor riktig jeg har truffet. Jeg er ikke en fan av merkevarer, det jeg syns er kult kjøper jeg(om penger strekker til, og 5minuttsregelen opprettholdes) med liten tanke på hverken pris eller merke. Jeg kjøper også svææært sjeldent klær, bare på grunn av at jeg ikke gidder. Jeg er ikke en fan av gensere, det nærmeste må være min ene hettejakke. Jeg er fantastisk glad i skjorter, men er desverre ikke i besittelse av mange av den hverdagslige sorten.
Flerfoldige flere setninger kunne jeg ha skrevet om mine forskjellige artikler innenfor tekstilverdenen, men da jeg akkurat nå skjønte hva jeg nettopp har skrevet, velger jeg og avslutte, for så å evaluere dagens antrekk.
Som dere ser, består den av grønn T-skjorte og blå dongeribukse. Et antrekk jeg ikke har noen tanker om, bortsett fra at det var relativt komfortabelt.
Ikke ta meg for en lathans til tross for at det muligens virker sånn. Jeg er en stor fan av Klasse. Derfor er frakk et av mine mest essensielle plagg. Vester over skjorter er noe jeg er fan av, men da min kropp er noe for korpulent til tettsittende vester, velger jeg og avstå. Semi-dressbukse-bukser er også bra saker, men da mine regler om handling i butikk forbyr meg å være inne i selve klesbutikken i mer enn 5 minutter, betyr det at jeg ikke får sett mye før jeg stormer ut, og eier dermed ingen slike bukser.
Igjen ser jeg at det jeg nettopp har skrevet frastøter meg så mye at jeg føler en sterk trang til å returnere tidligere spist kveldsmat.
Internett er smertefullt.
lørdag 28. november 2009
torsdag 26. november 2009
Redaksjonsmøte
Vel, de som har Facebook, eller rettere sakt de som er "venn" med meg på Facebook kan se styremøtet jeg hadde over kommunikasjonsmiddelet "Internett" i dag. De av dere som ikke er "venn" med meg på Facebook, kan ikke se det. For dere som er meg enten ukjente, eller som jeg helst verger meg for og være "venn" med på Facebook av grunner type sensitivt materiell i bildeform, skal jeg kort oppsummere.
Det har seg slik at av og til blir diverse statuser, kommentarer, linker og bilder kommentert med følgende utsagn: "Blogg om det!" (takk Joel) "Du kan bare klippe det inn i bloggen din!" (takk Eli) og "du e tjukk" (takk Markus). Problemet med Facebook er at som bruker, kan du se hva andre "venner" gjør, dermed har redaksjonen god innsikt i hva "publikum" vil at jeg skal blogge om og hvor mye. Etterhvert som kommentarene ble over 5 stykker, skjønte redaksjonen med ett at bloggen var blitt den store snakkisen og at etterspørselen var enorm. Dette er ikke bra for mitt vedkommende, med tanke på at jeg nå må ha fire faste innlegg hver uke, temaene på to av disse faste må gå under paraplyene: "Tips" og "Dagens". Tips kan ifølge redaksjonen: "Omhandle: økonomi, vær i det ganske utland, dyr, hverdagen, fotsåler og nyheter." Dagens derimot: "Må inneholde noe fra samme døgn som innlegget skrives. Kan omhandle: Antrekk, person, økonomi og humør."
Det skal sies at jeg kjempet med hud og hår mot alle disse reglene, da de originale kravene var at jeg skulle skrive hver dag, og at disse innleggene måtte inneholde "Dagens antrekk" og "Dagens tips". Etter dritmye "om" og littegranne "men", ble vi til slutt enige. Jeg fikk også innfridd krav om at nå når vi først har denne enorme etterspørselen, må markedsføringen være riktig. Oppgaver omhandlende reklamering ble delegert blant de tre standhaftige Redaktører, og det er ikke lenge til du ser rosa plakater med mitt ansikt på, og en direkte link du bare kan trykke på, inne i bla. Trondheims Studentersamfunn, Bodø militsbase og på en gård på yttersida av Hadsel, litt ut fra Melbu på en halvøy.
Alt dette spetakkelet ga både meg og redaksjonen de utroligste ting. Vi er nå mer målbevisste (bli blant "ti topp blogger"(Faktisk en evig drøm Redaktørmedlem Eliassen har levd med, men aldri oppnådd, grunnet såre fingre)) og mer samlet. Julebordet vårt er allerede planlagt å være på Rødbrygga fredag og lørdag den 18. og 19. desember (alt etter når russen har julebord, vi skal selvfølgelig ikke ha et ordentlig julebord, men kræsje deres). Et redaksjonslokale er opprettet i Trondheim etter redaksjonsmedlem Christians initiativ. Her kan du forresten se han framfor porten til vårt nye lokale på Solsiden!
Årsplanen for 2010 er allerede i gang, og jeg akter å prøve og holde deadline, med 4 innlegg hver uke. Jeg starter denne nye faste regelen allerede i dag, med dette noe bloggvennlige innlegget.
Jeg elsker Internett! Har funnet en fantastisk måte og overvinne det på! Hemmeligheten heter: "Stumble upon"
Det har seg slik at av og til blir diverse statuser, kommentarer, linker og bilder kommentert med følgende utsagn: "Blogg om det!" (takk Joel) "Du kan bare klippe det inn i bloggen din!" (takk Eli) og "du e tjukk" (takk Markus). Problemet med Facebook er at som bruker, kan du se hva andre "venner" gjør, dermed har redaksjonen god innsikt i hva "publikum" vil at jeg skal blogge om og hvor mye. Etterhvert som kommentarene ble over 5 stykker, skjønte redaksjonen med ett at bloggen var blitt den store snakkisen og at etterspørselen var enorm. Dette er ikke bra for mitt vedkommende, med tanke på at jeg nå må ha fire faste innlegg hver uke, temaene på to av disse faste må gå under paraplyene: "Tips" og "Dagens". Tips kan ifølge redaksjonen: "Omhandle: økonomi, vær i det ganske utland, dyr, hverdagen, fotsåler og nyheter." Dagens derimot: "Må inneholde noe fra samme døgn som innlegget skrives. Kan omhandle: Antrekk, person, økonomi og humør."
Det skal sies at jeg kjempet med hud og hår mot alle disse reglene, da de originale kravene var at jeg skulle skrive hver dag, og at disse innleggene måtte inneholde "Dagens antrekk" og "Dagens tips". Etter dritmye "om" og littegranne "men", ble vi til slutt enige. Jeg fikk også innfridd krav om at nå når vi først har denne enorme etterspørselen, må markedsføringen være riktig. Oppgaver omhandlende reklamering ble delegert blant de tre standhaftige Redaktører, og det er ikke lenge til du ser rosa plakater med mitt ansikt på, og en direkte link du bare kan trykke på, inne i bla. Trondheims Studentersamfunn, Bodø militsbase og på en gård på yttersida av Hadsel, litt ut fra Melbu på en halvøy.
Alt dette spetakkelet ga både meg og redaksjonen de utroligste ting. Vi er nå mer målbevisste (bli blant "ti topp blogger"(Faktisk en evig drøm Redaktørmedlem Eliassen har levd med, men aldri oppnådd, grunnet såre fingre)) og mer samlet. Julebordet vårt er allerede planlagt å være på Rødbrygga fredag og lørdag den 18. og 19. desember (alt etter når russen har julebord, vi skal selvfølgelig ikke ha et ordentlig julebord, men kræsje deres). Et redaksjonslokale er opprettet i Trondheim etter redaksjonsmedlem Christians initiativ. Her kan du forresten se han framfor porten til vårt nye lokale på Solsiden!
Årsplanen for 2010 er allerede i gang, og jeg akter å prøve og holde deadline, med 4 innlegg hver uke. Jeg starter denne nye faste regelen allerede i dag, med dette noe bloggvennlige innlegget.
Jeg elsker Internett! Har funnet en fantastisk måte og overvinne det på! Hemmeligheten heter: "Stumble upon"
Abonner på:
Innlegg (Atom)