Dagens antrekk

Som kjent for de som faktisk har lest de fleste av mine innlegg, må jeg ha en post i uka om dagens antrekk. Dette er redaksjonen og Ingeborg sin skyld, men jeg tar i mot en utfordring.

Jeg er noe usikker på hvordan "Dagens antrekk" fungerer, om jeg kan lage min egen eller om det er en viss standard. Handler det om at jeg skal gi et tips om hva som er moteriktig, et antrekk du kan se på som en hjelpende hand i dine hverdagslige "hva-skal-jeg-ha-på-meg-tanker"? Eller er det rett og slett hva jeg har på meg på skrevene dag? Nå skal det sies, at jeg skriver dette teoretisk på søndag. MEN, i denne bloggen bestemmer jeg!(utenom deadlines, tema, antall innlegg, lønn(får det ikke), ferier(får det ikke) og streiker(får ikke lov)) Jeg mener at ett døgn er, som hos lastebilsjåfører, fra du våkner til du sovner, og jeg er enda våken.

Jeg tar utgangspunkt i at "dagens antrekk" skal omhandle mitt antrekk for dagen. Jeg, i motsetning til mange andre, bekymrer meg ikke over hva jeg skal ha på meg, noe som kan styrke, eller svekke mitt bilde utad, alt ettersom hvor riktig jeg har truffet. Jeg er ikke en fan av merkevarer, det jeg syns er kult kjøper jeg(om penger strekker til, og 5minuttsregelen opprettholdes) med liten tanke på hverken pris eller merke. Jeg kjøper også svææært sjeldent klær, bare på grunn av at jeg ikke gidder. Jeg er ikke en fan av gensere, det nærmeste må være min ene hettejakke. Jeg er fantastisk glad i skjorter, men er desverre ikke i besittelse av mange av den hverdagslige sorten.

Flerfoldige flere setninger kunne jeg ha skrevet om mine forskjellige artikler innenfor tekstilverdenen, men da jeg akkurat nå skjønte hva jeg nettopp har skrevet, velger jeg og avslutte, for så å evaluere dagens antrekk.



Som dere ser, består den av grønn T-skjorte og blå dongeribukse. Et antrekk jeg ikke har noen tanker om, bortsett fra at det var relativt komfortabelt.

Ikke ta meg for en lathans til tross for at det muligens virker sånn. Jeg er en stor fan av Klasse. Derfor er frakk et av mine mest essensielle plagg. Vester over skjorter er noe jeg er fan av, men da min kropp er noe for korpulent til tettsittende vester, velger jeg og avstå. Semi-dressbukse-bukser er også bra saker, men da mine regler om handling i butikk forbyr meg å være inne i selve klesbutikken i mer enn 5 minutter, betyr det at jeg ikke får sett mye før jeg stormer ut, og eier dermed ingen slike bukser.

Igjen ser jeg at det jeg nettopp har skrevet frastøter meg så mye at jeg føler en sterk trang til å returnere tidligere spist kveldsmat.

Internett er smertefullt.

Congrats Christian!

Redaksjonsmøte

Vel, de som har Facebook, eller rettere sakt de som er "venn" med meg på Facebook kan se styremøtet jeg hadde over kommunikasjonsmiddelet "Internett" i dag. De av dere som ikke er "venn" med meg på Facebook, kan ikke se det. For dere som er meg enten ukjente, eller som jeg helst verger meg for og være "venn" med på Facebook av grunner type sensitivt materiell i bildeform, skal jeg kort oppsummere.

Det har seg slik at av og til blir diverse statuser, kommentarer, linker og bilder kommentert med følgende utsagn: "Blogg om det!" (takk Joel) "Du kan bare klippe det inn i bloggen din!" (takk Eli) og "du e tjukk" (takk Markus). Problemet med Facebook er at som bruker, kan du se hva andre "venner" gjør, dermed har redaksjonen god innsikt i hva "publikum" vil at jeg skal blogge om og hvor mye. Etterhvert som kommentarene ble over 5 stykker, skjønte redaksjonen med ett at bloggen var blitt den store snakkisen og at etterspørselen var enorm. Dette er ikke bra for mitt vedkommende, med tanke på at jeg nå må ha fire faste innlegg hver uke, temaene på to av disse faste må gå under paraplyene: "Tips" og "Dagens". Tips kan ifølge redaksjonen: "Omhandle: økonomi, vær i det ganske utland, dyr, hverdagen, fotsåler og nyheter." Dagens derimot: "Må inneholde noe fra samme døgn som innlegget skrives. Kan omhandle: Antrekk, person, økonomi og humør."

Det skal sies at jeg kjempet med hud og hår mot alle disse reglene, da de originale kravene var at jeg skulle skrive hver dag, og at disse innleggene måtte inneholde "Dagens antrekk" og "Dagens tips". Etter dritmye "om" og littegranne "men", ble vi til slutt enige. Jeg fikk også innfridd krav om at nå når vi først har denne enorme etterspørselen, må markedsføringen være riktig. Oppgaver omhandlende reklamering ble delegert blant de tre standhaftige Redaktører, og det er ikke lenge til du ser rosa plakater med mitt ansikt på, og en direkte link du bare kan trykke på, inne i bla. Trondheims Studentersamfunn, Bodø militsbase og på en gård på yttersida av Hadsel, litt ut fra Melbu på en halvøy.

Alt dette spetakkelet ga både meg og redaksjonen de utroligste ting. Vi er nå mer målbevisste (bli blant "ti topp blogger"(Faktisk en evig drøm Redaktørmedlem Eliassen har levd med, men aldri oppnådd, grunnet såre fingre)) og mer samlet. Julebordet vårt er allerede planlagt å være på Rødbrygga fredag og lørdag den 18. og 19. desember (alt etter når russen har julebord, vi skal selvfølgelig ikke ha et ordentlig julebord, men kræsje deres). Et redaksjonslokale er opprettet i Trondheim etter redaksjonsmedlem Christians initiativ. Her kan du forresten se han framfor porten til vårt nye lokale på Solsiden!



Årsplanen for 2010 er allerede i gang, og jeg akter å prøve og holde deadline, med 4 innlegg hver uke. Jeg starter denne nye faste regelen allerede i dag, med dette noe bloggvennlige innlegget.

Jeg elsker Internett! Har funnet en fantastisk måte og overvinne det på! Hemmeligheten heter: "Stumble upon"

Jeg lever.

Som kjent skulle jeg og min kropp bli delt i to av vår alles Dag. Vel, jeg tror ikke han vet noe som helst om bloggen, for han og hans lastebil ble min transport fra kalde Trondheim, til Kalde Stokmarknes. Den offisielle historien er at han så en tjukk forvirret mannsskikkelse iført rød jakke, midt utpå et jorde nord for Trondheim. Han plukket meg opp, gjestmild som han er, å kjørte den røde, tjukke og forvirrede hjem til sin egen seng.

"Hvorfor fortsetter han å skrive blogg?" Tenker du. Vel jeg har nå blitt truet av hovedskaperen av bloggen, nemlig selveste Magnus Eliassen (ikke artisten). Etter en uke på kjente trakter, har jeg plukket opp litt av hvert. En del gode forslag til nemlig den forhatte bloggen. La meg først få takke en nykommer på "Hat-lista" viss navn er Ingeborg. Min første samtale med sistnevnte etter min strabasiøse og heltmodige Norgesferd (om jeg må si det selv) tonet seg ut omtrentlig følgende: "HEIA! Æ LÆS BLOGGEN DIN! DEN E ROSA! DEN MANGLA DAGENS ANTREKK!". Det er ikke et problem at piken ytret denne setningen, det er kun omstendighetene. Det at redaktørmedlem Eliassen overhørte setningen er og blir problemet. Dette har gjort noe forferdelig for framtiden til denne bloggen. For nettopp ja, jeg må nå levere, om ikke dagens, så i hvertfall ukens antrekk. Dette vil ikke forekomme før i neste uke. Men det vil dessverre forekomme.

Ellers har natten til i dag vært svært så strabasiøs. Jeg har overnattet hos Redaksjonsmedlem Eliassen, som var en svært så interessant opplevelse. Noe påfølgende bilder taler for seg.

Redsel

Vel, som vel illustrert og skildret i forrige innlegg, er jeg svært redd for å bli revet i to av en smilende Dag. Vel, jeg har nå fått vite at tiden før fristen går ut, har blitt kortere. Mine informasjonskilder (kildehenvisning følger) forteller meg at Bonden (som er det nye kallenavnet på Dag, jeg føler at alle i redaksjonen skal få kallenavn) er på vei til Trøndelag, i skrivende stund. Vel, ikke i skrivende stund, men han ankommer imorgen! Lite sannsynlig er det at han kommer på sene kvelden, men heller ettermiddag. Dette gir meg kanskje 4-5 timer mindre tid på å skrive min nå 3 innlegg. Jeg har ideer til to av de, men det siste vil bli en utfordring. Det tar tross alt minimum 10 minutter, ikke mindre enn 2 min, men mer enn 5 min, rundt 6 min, å skrive disse sofistikerte tanker og fakta.

Det verste med denne nyheten mine pålitelige kilder (kildehenvisning følger) har meg fortalt, er at Bonden ankommer ikke med fly, tog, buss eller bil. Ei heller kommer han med båt, og utrolig nok ikke med traktor. Neida, han kommer med en LASTEBIL! Det siste framkomstmiddelet jeg vil se en djevel komme gjennom helvetets porter med, er egentlig en kano, men en lastebil kommer rett etter på lista! Jeg sier som Steinar Sagen: "Faen ass". Dette skal kunne bli spennende!



"Faen ass."

Mangel av tema

Redaksjonen har som, tidligere nevnt, gitt meg en deadline på 14 bloggposter i løpet av en periode på 3 uker her i Trondheim. Ni bloggposter er foreløpig i arkivet, noe som ikke er akseptabelt. Redaksjonen er jo også som kjent delegert, av disse tre menneskene som tydeligvis hater meg, er det kun en av dem jeg frykter i helhet. Ettersom at man som sjef over andre må opprettholde en viss disiplin, kan måten disiplinen utføres på, være variabel fra sjef til sjef. Christian og Magnus er ikke personene som kunne disiplinere meg på noen måte for utenom bestikking, enten med penger eller sensitiv informasjon. Jeg er en person av ikke alt for mange fryktelige hemmeligheter, så penger ville være deres hoveddisiplinform. Vi alle vet at jeg ikke får betalt for dette, skammelig nok, og at Christian og Magnus ikke er i besittelse av noen stor skatt.

Med andre ord gjenstår det kun en person som skulle kunne "disiplinere" meg på andre måter enn med bestikkelser. Ja, nemlig; vold. Dag Arvid er av en helt normal slekt, med et ganske godt brukt etternavn. Problemet med akkurat dette individs familie er at de bor et stykke fra urbane strøk. Dette skal ikke bety mye i det store bildet, mange bor langt fra urbane strøk. Men profesjonen til familien er heller det som skremmer meg. De er bønder. Ja du leste riktig, bønder. Bønder har en type last ikke mange urbane mennesker bærer. De våkner tidlig, de eter havregrøt og et parr skiftnøkler før de går ut å stabler noen traktorer og lastebiler oppå hverandre. Årstider har også mye å si for bønder. Dyr skal være inne om vinter, ute om sommeren og på brødskiva på høsten. Dermed må alle dyr fanges, bæres hjem (dette gjelder selvsakt alle typer dyr, kyr som sau) på skuldrene. Låven skal jo også flyttes fra vinter til vårbeite osv.

Disse faktaene om bønder vet jo alle, det ikke alle vet, er at det skal mye krefter til for å bære på traktorer og låver hele året. Det er disse kreftene som bekymrer meg. Jeg har tenkt til å dra hjem til Vesterålen nå til fredagen, hjemplassen min, men også Dag sin. Om mine antall bloggposter ikke opprettholder gitte frist, er jeg redd jeg vil bli revet i to, most opp, og fort som pellets til sultne hunder, kyr og traktorer. Det verste er at jeg vet at fôr trengs på gården, ettersom sensommerens traktoregglegging gav mangt av prospekter, klare for klekking nå i vinter. Dette gjør meg sterkt bekymret.

Derfor vil jeg feire mitt tiende bidrag til min ufrivillige blogg. Jeg er nå kun 57 timer unna kroppssplittelse om ikke fire flere innlegg kommer for dage.

Akkurat nå prøver jeg å elske livet, men hatet for internett ødelegger.

"Hva er greia?"

"Hva er greia?"

Dette skal være min nye ting. Jeg har mye hat, hat som ikke uttrykkes ellers, så jeg vil derfor skrive de ned her! "Hva er greia?" skal være min nye topic når temaet omhandler noe jeg hater. Bare for å gi deg et inntrykk i hvordan mitt hat fungerer så er det slik at jeg er såpass "falsk" at det jeg hater det ytrer jeg kun til mennesker som jeg er ganske sikker på har det samme synspunkt. Mit hat er egentlig ganske uskyldig, jeg -hater- det ikke, jeg missliker det, men er også åpen for det. Problemet er at det er ekstreeeeeemt mange ting jeg "hater". Nå skal det også sies at diverse mennesker, eller ting som jeg hater, elsker jeg egentlig, men skulle jeg isåfall si at jeg elsket dem/det, så ville hele mitt 19årige opparbeidede image bli voldtatt å begravd.

For å gi en smakebit på hva jeg hater har vi følgende, rangert etter de/det jeg hater mest, til det jeg hater litt mindre: Sylvia Brustad, Tim Wassmo, FRP, Politikk generelt, konservative religiøse, "drittmusikk", ekstremt lav intelligens, ekstremister i enhver retning, redaksjonen, ubeskjedenhet, det at årstallet ikke er i perioden 1920-1940, for tynt dopapir, blomster, Marte Øvergaard og Anna Rognved. Tim Wassmo ba meg for ikke lenge side å nevne han i bloggen, så derfor skal han få lov til å bli nr. 2 på lista.

Det faller seg kanskje normalt at denne bloggposten skal være dedikert til nr. 1 på lista, men jeg ser den som selvsagt. Hvorfor Sylvia Brustad? Tja, hun har noen upopulære meninger, men av en eller annen grunn kjenner jeg bare et enormt sinne når jeg ser henne.

Jeg vil heller skrive om "drittmusikk", du tenker; "Åh, han dærre Vincent hæ? han ekkje sånn som hør på "Tokyo Hotell" han, neeei, det sekkert det han meina me "drittmusikk" ". Vel, nei. Jeg hater ikke noen eksakte band, sjangre eller instrument eller noe denslags. Nei, jeg hater uttrykket "drittmusikk", jeg hater de som syns at annen musikk er dårlig. Det er ikke mulig å kalle noe dårlig musikk, og dette er noe jeg har brukt så mangt en tenketime på. "Dårlig" musikk eksisterer jo ikke, for hvordan skal du måle det? Skal du sammenligne med andre artister? Skal du telle feil? Skal du bedømme utifra omdømme, plateselskap eller publisitet?

Jeg sier ikke at man ikke kan misslike artister, sanger eller sjangre. For all del, jeg hater jo det meste av samlebåndmusikk. Men la oss ta utgangspunkt i akkurat listepopen da. Musikken er kanskje produsert, teksten er skrevet av noen trøndere, instrumentene er mikset, mastret og samplet inn på en pc, å sitter liksom klare for tekst til enhver anledning. Til og med blir sangene sunget ferdig for èn i diverse tilfeller. MEN det er jo en grunn til at dette skjer, det er fordi det treffer en majoritet av publikum, det er fordi et stort spektrum av mennesker liker det. Sånn er det med all musikk.

Det at jeg skulle si at U2 er dårlige vil jo da bli hyklersk, for min mening har ingenting å si for en hardcore U2 fan. Musikk blir oppfattet forskjellig, dermed kan ingenting være dårlig, vi har ikke noe å måle etter. Noen er jo selvklart flinkere på instrumenter, synger bedre eller produserer bedre, men det har ikke noe å si i det store bildet.

Jeg hater ikke folk som hater typer musikk, for jeg er en av dem, men jeg HATER folk som syns musikk er "dårlig". I dette tilfellet er det også et sterkt hat, ikke et pinglehat, men et brennende ett.

Jepps.

Klipt

Drømmen om at jeg skulle skamklippe meg om 148 personer ble medlem av gruppa "Hvis 147 stk joiner lager Vincent Aa. Jakobsen en blogg!" er nå blitt noe oppfylt, 7 millimeter unna. Vi startet fint med saks og kam hos gode gamle Klippe-Martine. Svært så beskjeden som hun da er, endte det med at jeg ble utålmodig å sendte dermed redaksjonsmedlem Christian Lockert ut etter sin trofaste, batterisvake klippemaskin.

Historien blir regelrett kort etter dette, da vi til slutt finner ut at kam og saks er unyttig. Så tjukkebollapinsvinVincent er nå litt rundere og har tilnærmet sveis som et tjukkebollapinsvin.

Første legetime blogginnlegg! la oss feire. yeeey...

jeg hater internett..

Kleppings!

Dette må jo være det peeeerfeeeekte bloggtemaet! Hårklipp! Som tidligere nevnte forhatte svenske-blogg-med-stygge-lyder-jenta skal jeg nemlig blogge om håret mitt! Håret mitt er opprinnelig rødt, ja du leser riktig, jeg har opprinnelig den beste hårfargen. Da det viser seg at rødhårete har større smerteterskel og at rødt hår appellerer til diverse vulgære greier, kule vulgære greier.

Vel, håret mitt og jeg har en god historie i bakhand med hanekam, bollesveis, munkesveis, skulder-langt, snaut og med to tre smilyer her og der. Noe som også er viktig å nevne, er at jeg har vært hos frisør èn gang de siste 4-5 årene. Jeg er, som mange andre, utstyrt med venner som ikke kan tenke seg til morsommere ting enn å drite meg ut, noe jeg også er stor fan av. Jeg har blitt klipt i fylla, før fylla, dagen etter fylla, av kompetente, av to på hver sin side samtidig, av ukompetente, av gutter og av jenter. Til min forbauselse har det beste resultat blitt hos min til nå faste frisør, som har tilegnet seg det smått uheldige kallenavnet "Plumbo".

Vel, idag skal håret til pers igjen. Før-bildet ser du her, mens etter-bildet kommer etterpå.

Svineaids, pest, lupus og MS

Så der, en stabel av forslag ligger på internett, klare til min utnytting (Takk til Elisabeth for flerfoldige ideer. Likegyldighet til Joel som kun har skrevet "Blogg om det" på hver eneste samtale jeg har hatt på facebook). Flott!

Vel, det er dager siden sist jeg blogget. Dette skyldes mangel på skjerf og overgangen fra varme sør, til kaldere Trøndelag. Noe som startet som en beskjeden irritasjon i halsen skulle vise seg og utvikle seg til en slim, snørr og svette ekstravaganse utover den samme kvelden som da halsen meldte fravær. Natten som fulgte ble jo særskilt interessant, med to typer intervaller.

Ettersom bihulene oppførte seg nok så obskønt og vulgært, vil jeg si, måtte liter med det avhengighetsskapende middelet "nesespray" til pers for og blidgjøre slitne pusteorganer. Til tross for at jeg fikk bukt med hovedproblemet virket det som at bihulene hadde en backupplan og hadde alliert seg med store deler av kroppen. I bakhold skulle jeg nemlig oppleve sterk nedkjøling, etterfulgt av overoppheting. Kroppen, som generelt jobber i mot meg, hadde tydeligvis et ess opp i ermet, ett som stolt kaller seg "Feber". "Feber" er så smart at den i tillegg til å kommandere kroppen til uregelmessige temperaturforandringer, har den også en viss kontroll over hjernen, da spesielt senteret for fantasi. Så, mens jeg lå der, ned-dynket i en medisinsk saltoppløsning, iskald og gjennomvåt av svette ble det ikke det minste merkelig at sofaen hadde ambisjoner om å drepe meg.

Vel, dagen derpå ble en oppkvikker, frisk som en fisk. Noe som førte til at jeg selvfølgelig dro på et noe fuktig møte med deadline-sjefen i redaksjonen. Mengden øl betyr visst ikke mye på en allerede sykdomsherjet kropp, noe som endte i en del synging av "Løkbrød" i kalde, glatte Trondheimsgater.

I tillegg til at bihulene enda hater meg, har en viss lyst for retur av gårsdagens konsumeringer oppstått. Jeg er redd mitt forhold til Porsgrunn Porselen vil bli sterkere utover kvelden.

Jepp. En bloggpost om sjukdom kan vel ikke skade. Internett er fortsatt dritt og jeg hater blogg. weehoo!